Forside Følg bloggen Instagram Facebook
0

Mennesker er ekle

I helga var jeg ute å festet litt med venner og jeg må si noen mennesker kan være skikkelig ekle. Jeg blir nesten litt sjokkert over hva folk får seg til å gjøre når de har fått litt alkohol. 

Nå skal det sies at vi ikke dro på byen akkurat. Det nærmeste stedet å dra ut på her er Bar22 i Vikersund. Altså da hvis man ikke gidder å reise til Drammen eller Hønefoss. Jeg har oftere syntes at det er hyggeligere og dra på et sted hvor det er kjent folk og ikke minst gamle kjenninger. Det er også lettere å snakke der enn det er på byen i Drammen for eksempel. Når jeg er ute i Drammen føler jeg at jeg kun går rundt og rundt i lokalet mellom danse øktene. Så det er hyggeligere og kunne sette seg ned med masse venner å prate litt. 

På Bar22 er det noen merkelige vakter. Der kaster de ut folk i hytt og pine, for alt og ingenting. Jeg blir helt sjokka. En kompis av meg ble beskyldt for å ha drukket alt for mye.  Og sannheten var jo at han ikke hadde drukket noe i det hele tatt, og kun var sliten etter mye jobbing den uka. Det er ikke første personen det skjer med. I nå på lørdag sklei en annen kompis av meg på gulvet, fordi det var vått på gulvet. Tror du faen ikke vakta kommer å sier han må skjerpe seg og at han ikke kan ligge på gulvet!? Altså!?, han la seg jo ikke der for moro skyld. Han kunne jo liksom ikke så mye for at han falt da! Noen ganger lurer jeg sykt på hvordan de har fått den jobben altså. Skal breske seg å være tøff å kaste ut halvparten av de som er der. Og da kan jeg fortelle at det blir fort tomt der, for stedet er jo mindre en leiligheten min på 49 kvadrat. 

Men akkurat denne lørdagen var vaktene på min side. Og det trengte jeg. Gud så mye ekle folk kan være. Folk jeg kjenner og folk jeg bare vet hvem er men aldri snakker med. Kommer å liksom skal være så jævla morsomme og greie, men ender opp med og være spydige og ekle fordi de ikke får den responsen de vil. Og det er absolutt ikke fordi jeg er ovenpå. Men fordi de folka ofte en sykt fulle og nærgående. Og jeg som alle andre har en intim grense.

Først blir jeg ''spyttet' i ansiktet. Jeg spør om den personen ville likt å bli spyttet tilbake på og får til svar at det hadde bare vært greit for da ville han bare sleiket opp spyttet mitt. Vakten hørte dette og han ble tatt med ut og ikke sett igjen. 

Så kommer en jente jeg har vist hvem er siden jeg gikk på barneskolen, siden hun gikk i klassen til min eldste bror. Jeg ser henne også ofte på trenings sentret der jeg trener. Hun sier aldri hei, bare glaner. Men da med litt alkohol kommer hun bort med en skikkelig rar atitude, som jeg ikke helt klarer å tolke. hun slenger ut '' heeei paradise Tina'' og jeg skjønner fort hvor dette skal gå. Hun begynne å ta tak i meg og ser ekkelt på meg. Jeg drar med meg venninna mi å går. Hvorfor ta kontakt med meg ute sånn, på en sånn måte? 

Ikke lenge før stengetid kommer en fyr som hadde prøvd å komme i kontakt med meg flere ganger i løpet av kvelden, helt opp i ansiktet mitt og prøver å være hyggelig. Men når jeg spør om han kan gå litt tilbake eller gå vekk blir han sur på meg. Og begynner og kjefte og smelle. Han sier at han trodde jeg var grei osv men at jeg bare trodde jeg var bedre enn alle andre. Da blir jeg irritert og ber han om å stikke og jeg dytter han faktisk også vekk. Han gir seg jo så klart ikke og kompisen min som sitter å hører på må reise seg og minne han på at jeg ba han om å gå og at jeg ikke ville snakke med han. Han blir også kastet ut.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si om folk jeg altså. Håper virkelig aldri jeg oppfører meg sånn ovenfor noen når jeg er full. Da håper jeg noen slår meg ned asså. Blir kvalm av sånn oppførsel.









Resten av kvelden var heldigvis vellykket! Vi hadde det super gøy og hyggelig! Elsker å feste med jentene mine fra Modum. Det slår aldri feil. Vi ble ganske så søte og susete og jeg var ikke hjemme i seng før kl 4. Håper dere har hatt en fin helg! 
 

0

Jeg har planer om å gjøre noe nytt med utseende

Jeg har funnet ut at jeg har lyst til å finne på noe nytt og litt sykt. Jeg er så lei det samme gamle. Og da tenker jeg på håret mitt. Jeg er egentlig mørkt blond og må farge etterveksten min hver tredje uke, fordi håret mitt vokser ganske fort. Og jeg bruker aldri permanent farge, mest fordi jeg ikke vil ha den harde overgangen som kommer når man begynner å få litt ettervekst. Da går resten av fargen litt ut vask etter vask og da blir ikke etterveksten så hard. 

Jeg vil ikke gjøre noe alt for drastisk, fordi det er så mye jobb. For jeg kommer til å gjøre det hjemme og ikke hos frisør.  Jeg tror jeg har farget håret mitt max to ganger hos frisør i hele mitt liv. Resten har foregått hjemme. Jeg har alltid vært heldig med hjemme farger og er veldig nøye når jeg gjør dette hjemme. Jeg har tidligere gått frisør på skolen, så jeg vet jo litt hvordan jeg skal gjøre forskjellige ting når det kommer til farge. Selv om det alltid er litt anderledes når man bruker hjemme farger. Men man gjør seg noen erfaringer opp igjennom. 

Nå er jeg veldig lei det mørke brune håret og vil endre litt på det uten å måtte farge alt. Og hva er vel bedre enn og ''lettere'' enn å ta en ombre. Det er i hvertfall lettere enn å hel bleke håret for å skifte farge. Det hadde jeg ikke turt å gjøre på egen hånd. Men ombre har jeg gjort før. 

Det er en godt stund siden nå, men jeg fant noe bilder fra da jeg hadde ombre. 











Da bleket jeg først håret mitt og extensionsa mine før jeg så farget det med rødt. Ble fornøyd med farget og sånn passe fornøyd med overgangen fra det svarte (som jeg da hadde) til det røde. For det er nemlig det som er det vanskelige med Ombre. 

Men denne gangen har jeg lyst på en annen farge enn rød. Så jeg har titta litt på nettet etter inspirasjon og funnet noen bilder jeg liker godt. 












Lyst til å prøve å få til noe alla dette. Hva syns dere? Noen som har prøve noe lignende og har noe gode tips til hvordan man får en bra overgang når man skal lage ombre?

0

Hjemme trening

Nå er jeg skikkelig inn i treningen min igjen. Og det er sykt godt! Men i dag ble trenings sentret byttet ut med frisk kald luft og ski. Det var sykt godt. Men jeg hadde som vanlig kledd på meg alt for mye, så jeg var ikke sliten, men gjennomsvett. Så neste gang blir det ikke så mye klær på meg. Jeg er en frysepinne og kler alltid på meg masse. 



Siden turen ikke var så alt for lang, valgte jeg å ha litt hjemme trening etter turen. Jeg har litt forskjellige vekter og matter osv. Så det går fint ann å få gjort noe hjemme også. Så i dag ble det litt trening av biceps, skuldre og rumpe. 









Digg med pump i ass'n!





Tenkte å lage et eget innlegg med mine favoritt rumpe øvelser, men det hadde jeg ikke tid til akkurat i dag. Så det kommer senere. Men her en en av mine favoritter som en forsmak. Syns denne tar godt på rumpe musklene. 

0

Jeg stenger meg inne

Det å stenge seg inne høres sikkert ganske fælt ut. Men det er egentlig ganske så digg skal jeg fortelle dere. For det første føler jeg meg dritt om dagen. Utseende. Håret mitt er dritt og sminken min er dritt og jeg er hvit som en isbjørn. Du tenker kanskje at det passer bra nå fordi det er så kaldt om dagen, og det har du da helt rett i. Det skal vel være sånn. 

Føler jeg har stengt meg inne i helga, selv om jeg absolutt ikke har det. På fredag var jeg jo hos Christine og i går var jeg jo på farten med mamma, så det er jo egentlig bare i dag jeg har vært hjemme å slappet av. Vært noen timer hos foreldra mine å spist middag med brødrene mine i dag også, så jeg har jo ikke sittet inne alene i hele dag. 

Men innimellom i helgene slår det meg hvor sykt lei jeg er! Lei av å alltid måtte ''følge''' andre sine ønsker. Jeg er jo omtrent aldri hjemme. Jeg er alltid på farten og kjører rundt til ''folk'', altså venner. Jeg har omtrent ALDRI besøk hjemme hos meg. Hvorfor er det sånn? Jeg gjør jo snart ikke annet enn å sitte i den jævla kassa. Altså bilen. 

Virker som alle andre bare vil være hjemme,men samtidig være sosiale. Og da er det jo kjekt å få besøk. Så jeg er jo alltid den som må komme til noen. Ikke rart jeg føler meg veldig alene når jeg er hjemme. For jeg er jo alltid alene her. Sett bort ifra katta da. Det er litt vondt faktisk. 

Og nå tenker du sikkert at jeg er dårlig til å spørre folk om å komme til meg, og ja jeg er kanskje det men det er ikke så rart. For hver gang jeg spør så får jeg til svar at de er så slitne etter jobb og bare skal være hjemme, MEN at jeg bare kan komme til de hvis jeg vil. Altså, hvis jeg vil være sosial og vil se mine venner/venn så må jeg komme dit, ellers blir det ikke noe. 

Og jeg henger ikke ut noen av mine venner, for veldig mange av mine venner er sånn og de tenker sikkert ikke over det. Men de siste ukene har jeg lurt litt på hvorfor det er blitt sånn. Er det sånn at jeg ikke er like sliten som de, etter en full uke med jobb og kjøring? De fleste av mine venner jobber i nærheten. 

Jeg kjører faktisk bil opptil 10 timer hver uke. Og noen ganger når helga da kommer er jeg så lei, at jeg blir kvalm bare jeg ser på bilen min. Og så klart vil jeg være med vennene mine, så hvis jeg blir bedt bort så drar jeg jo som regel. Men på søndager da slår det meg, at jeg nesten ikke har vært hjemme. Selv om jeg kanskje har gått hele uken og bestemt meg for at jeg skal slappe av og kose meg HJEMME. 

Så noen ganger har jeg faktisk ikke dårlig samvittighet i det hele tatt for å ''stenge'' meg litt inne og ikke ta så mye kontakt. Det er ikke for å være dritt kjerring. Men rett å slett fordi jeg ikke orker. 



Til tross for dette grinete innlegget, håper jeg alle har hatt en fin helg. Nå skal jeg gå å grine litt.. Neida, joda, neida !

2

Dårlig samvittighet for de sykeste ting

Da er jeg hjemme fra en liten bomtur, om jeg må kalle det det. Til jul fikk jeg noen fine Therese Johaug votter, som jeg ble kjempe fornøyd med. Men de var litt for små, så jeg har drøyd og drøy med å dra å bytte, men tok turen i dag. Med meg hadde jeg mamma på slep. Jeg skulle kun bytte de og bruke opp et gavekort jeg hadde på Gina Tricot. Så klart hadde de ikke min størrelse igjen. Og rar som jeg er, blir jeg litt furt. Fikk en tilgodelapp, som jeg da egentlig ikke får bruk for. Men så kom jeg over en en Ulvang genser, grå med rosa detaljer. Så jeg kjøpte den for pengene. 

Men så siger den dårlig samvittigheten over meg. Disse vottene hadde jeg fått i gave av min yngste bror og jeg ble kjempe glad for de, fordi jeg nettopp trengte nye gode votter. Jobber i barnehage og når man er blitt 26 år så er gode klær blitt viktig plutselig. Så nå måå jeg bare få bestilt med akkurat de vottene, hvis ikke får jeg ikke ro i sjela. Herregud, jeg er rar altså! Tenk å få dårlig samvittighet over for noen VOTTER liksom! Ikke fordi broren min hadde kjøpt de i gave, men fordi jeg bytta bort MINE votter i noe annet, haha! Dør av meg sjæl liksom. For det første klarer jeg ikke tenke på noe annet enn de vottene, for det andre sitter jeg å bruker tid på å skrive om det på bloggen min og for det tredje så er det VOTTER det er snakk om. Kommer sikkert til å drømme om de vottene i natt, kjenner jeg meg sjæl rett. Det er det verste! Skulle tro jeg var 10 år vett og ikke 26. 

De har jo ligget hjemme, fremme her lenge og jeg har bare gledet meg til å få brukt de, fordi de var så fine og fordi jeg ikke har ordentlige votter fra før. Også kommer jeg hjem med noe helt annet! Gud så irriterende. 

Nå legger jeg så klart litt på for de som ikke skjønner det. Føler jeg alltid må si at jeg kødder. Kødder litt hvertfall. 

Jeg er alltid litt sånn som blir glad i tinga mine. For to uker siden ca fikk jeg ny sofa, og måtte dessverre kaste min gamle gode sofa på dynga, fordi ingen andre ville ha den. Og i det jeg og min bror skal kaste den over rekkverket og opp i containeren nede på søppel dynga, roper jeg ut '' Jeg vil ikke like vel jeg!!''. Min bror stoppet opp litt å kikka rart på meg, og jeg måtte jo bare si at jeg tulla. Og når vi får den over kanten og den lander sammen med den andre driten der, ser jeg tryne på ei dame som jobber der og vanligvis ser sur ut , le litt av meg. Kanskje ikke så rart? Fortsatt litt vondt av at jeg måtte kaste den. LOL

Her er det jeg fikk med meg i dag. Kunne så klart kjøpt masse annet også, men nå venter noen måneder med sykt mye og ikke minst høye regninger, så penger til klær og annet blir det ikke så mye av nå dessverre. Så fornuftig som jeg er blitt. Sånn er det å være minus millionær. Altså huseier, alene. Stolt! 





Genseren er fra Gina Tricot, 199,-







Ulvang genser, XLL, satt ned fra 799,- til 540,- 


La også merke til et par ting på vei hjem. Rett før jul, eller i november alt, så kom all julepynten fort opp. Mange hadde jo juletre og julebelysning lenge før 1 desember. Til og med de til vanlig  lateste folka fikk opp julepynten lenge før jul. Men på vei hjem fra Gullskogen slo det meg, at å få det ned, nei det er vanskelig det! Jeg kan irritere meg over de sykeste ting altså. Men det får meg også til å føle meg bra. Føler meg bare mer perfekt når jeg har klart å få vekk min julepynt,haha! 

Mamma var med en tur fordi også hun hadde fått gavekort til jul. Det festlige er.. Jeg kom hjem med to gensere og et par votter( som jeg bare slang med fordi jeg trengte det) og mamma kom hjem med en pose med boller og brokkoli, haha! 

0

Great morning

God morgen alle lesere! Jeg har nå startet morgenen min med farging av bryn, lakking av negler og nå en god frokost foran tv'en med sola inn stuevinduene. Herlig! 

I dag har jeg egentlig null store planer. Litt godt når hele lørdagen står åpen og jeg kan gjøre hva jeg vil. Planen min er å fikse meg litt etter frokost nå, komme meg ut å få byttet noen ting jeg fikk til jul som ikke passet helt. Ellers skal jeg bare rydde litt, slappe av og kose meg. Treningsfri i dag! Hvis ikke jeg plutselig kjeder meg såpass at jeg drar en liten tur, men det tviler jeg på. Hadde en så god økt i går at jeg ikke har dårlig samvittighet for å ikke gjøre så mye i dag. Det er viktig å la kroppen hvile også. Det er faktisk en stor del hvis man skal ''bygge kropp'' som man sier. 




I dag har jeg også tatt meg bedre tid til å ta bilder, med speilrefleks kamera i stede for telefonen, og da ser man jo fort hvor mye bedre bildene blir. Så det lover jeg at jeg skal bli bedre til. 



Nesten hver helg, oftest på lørdags morgner har jeg ''spa morgen''. Der jeg fikser negler og farger og former bryna mine. Og slenger som regel på en liten ansiktsmaske når jeg først er i gang. 





Mitt lille nye blogg hjørne. Har nemlig helt ny sofa, som jeg bare har forelsket meg helt i! 

Håper alle får en fin lørdag! Dere hører nok fra meg litt senere i dag også. Nå skal jeg på bader å få på meg ''krigsminka'' som pappa kaller det, haha!

0

Full av energi

I dag er jeg full av energi! Og det er så sykt godt. Kvelden i går endte tidlig i senga med dunkende hodepine. Men jeg våknet til ny start og ''nytt'' hode i dag heldigvis. Hver fredag slutter jeg tidligere på jobb, så da drar jeg alltid rett på trening. Det er veldig opp og ned hvor mye jeg orker, så klart har jeg som regel en bra, god økt. Men i dag hadde jeg godt med energi så det ble noen gode 30 minutter på elipsemaskin, ti minutter med roing (pga nakke og rygg) og en god styrke økt fordelt litt på bein, biceps og rumpe. 

Tenker å lage et innlegg senere i dag eller morgen, der jeg gir dere litt tips til hvordan man burde starte å trene hvis man er ''nybegynner''. Jeg har slitt mye med motivasjon til tider og har en del tips i forhold til dette også. Min motivasjon er nå på topp igjen og det er ingen ting som er bedre enn det!

Nå har jeg nesten akkurat kommet hjem, lagd meg litt ''etter trening mat'', før jeg skal ta meg en lang varm dusj og reise til Christine på biff middag. 

Lompetoast ble da min ''etter trenings mat''  i dag. Kjempe godt og super kjapt å lage. Jeg skal jo på middag etterpå, og da gidder jeg ikke lage noe stort som jeg blir alt for mett av før jeg skal bort. 



Det meste av maten jeg lager er fra bøkene til Kristine Weber. Her får man tips til frokoster, lunsjer, middager og deserter som er sunne og fulle av proteiner, som er bra for å bygge muskler. 



Målet mitt er å være i god form, gi meg selv mer energi og komme tilbake til ca den formen jeg var i for et år siden. Jeg har jo grunnlaget godt liggende nå, så det burde ikke bli vanskelig. 





1

Big ass

Utrolig mange la meg til på snap i går etter et innlegg på instragram. Bilde som ble lagt ut har fått mange til å spørre meg om hvordan jeg trener rumpa mi. Det er ikke første gang dette spørsmålet kommer opp. Så jeg lurte rett å slett på om noen var keen på å få noen innlegg om treninga mi og ikke minst treninga av rumpa. Siden det er noe mange jenter er opptatt av for tiden, så tenkte jeg det kunne være interessant, hva tenker dere? Jeg har en del triks og øvelser i ermet som de så fint sier. 



Settet jeg har på er forresten fra Kari Traa. 



Alt jeg egentlig hadde tenkt til å gjøre i dag gikk til dit pepper'n gror. Bortsett fra å dra å handle inn til helga. Noe som er det verste jeg vet. Å kjøpe mat, fy faen så kjederlig! Dør seriøst av det. Kanskje derfor jeg har så vondt i hode at jeg ikke har orket noe etter jeg kom hjem? Det kjennes faktisk ut som om hode mitt skal sprenge, eller at hjernen går i oppløsning eller at noen har lagt en stor tung stein i bakhode på meg.  Enda godt det er fredag i morgen kjenner jeg. Ingen store planer denne helgen. 



1

Nå må det være slutt på dette tullet snart...

Jeg har tidligere fortalt at jeg får mange rare telefoner. Altså det ringer mye rare folk og de sier de rareste ting. Du kan lese om flere samtaler jeg har fått tidligere på Side2. I det siste har det vært veldig stille på den fronten heldigvis og som regel tar jeg aldri telefonen hvis det er nummer jeg ikke kjenner eller skjult nummer. Men de tre siste dagene nå, har det samme nummeret ringt meg flere ganger om dagen og ganske seint på kvelden. Jeg er jo ikke så alt for seint i seng, så det er utrolig plagsomt når noen ringer etter at jeg har lagt meg. Da det ringte meg to ganger til i dag, bestemte jeg meg for å sjekke det opp litt ekstra. Jeg søker jo alltid på nett om jeg får opp noe navn på de som ringer. Så da søkte jeg opp nummeret og fikk opp et navn, men kunne ikke kjenne det igjen. Fant heller ikke noe om personen på facebook. 

På vei hjem i dag ringer personen for tredje gang. Jeg kjenner jeg blir irritert og ikke minst nysgjerrig på hvorfor denne personen ringer så hyppig og ikke minst hva han vil. Så jeg bestemmer meg for ta telefonen. Det er tydelig en mann og ikke noen guttunge. Han lurer på hvem han har ringt til og jeg svarer. Han spør også om jeg er  Tina Hagen ''bloggeren'', så han er tydeligvis inne her. Han har da fått med seg innlegget mitt hvor jeg, ment som en spøk forteller dere at jeg har et kjedelig liv. Jeg presiserte også dette for han, at det var ment som en spøk.  Så jeg lurer på hva han egentlig vil og hvorfor han ringer meg. Tror du faen ikke han svarer med å spørre meg om han skal sende meg noen roser a?! Han fikk et klart og ikke minst litt spørrende NEI tilbake. Han tok et par korte pust og la på. 

Hva faen? Det er ingen i familien min som har gått bort liksom. Hvorfor skal han sende blomster? Fordi jeg sier jeg har et kjedelig liv. Prøver han å sjarmere meg?, for det funker sykt dårlig når man begynner med telefon terror. Noen ganger lurer jeg på om sånne folk som får seg til å ringe sånn er tilbakestående. Unnskyld at jeg sier det. 

Skjønner ikke hvorfor folk spør om å kjøpe ting til meg, det er ikke første gang. Folk sender faktisk bilder av undertøy blant annet som de vil kjøpe til meg. Hva forventer de egentlig tilbake? Det vil jeg faktisk ikke vite. Blir dårlig rett å slett!

Jeg har helt klart bestemt meg for å fjerne nr mitt fra å være tilgjengelig på nettet. Oker ikke flere idioter som ringer meg til alle døgnets tider. 

Så om det er dette som har gitt meg en vond hodepine i dag, vet jeg ikke. Men det har jeg hvertfall. Vondt i skallen. Så nå ligger jeg rett ut på sofaen og skal ikke gjøre så mye annet enn å slappe av og fikse neglene mine i kveld. 






7

Hvorfor i helvete blogger jeg!?

Ja det er noe jeg tenker på hver dag snart. For det første har jeg et kjedelig liv. Jeg har jo en fulltids jobb en time unna der jeg bort. Og jeg har en leilighet jeg skal holde i orden og jeg har venner og familie å holde kontakten med. For det andre har jeg nå som 26 åring fått gullfisk hukommelse. Så hvis jeg kommer på en bra ting å skrive om det kan du banne på at den forsvinner fra hode mitt i det jeg skal begynne og skrive. 

Jeg kan jo liksom ikke sitte å skrive om klesvaska mi, filmer jeg har sett, eller at jeg har måkt gårdsplassen min for snø liksom.. Hva skal man skrive om da ? Når man verken har råd til å kjøpe nye klær hele tiden eller bruke halve dagen på å sminke seg fin til blogg fotoshoot. Jeg er jo ikke superwoman heller. 

Føler liksom at det bare er de bloggerne som blogger om sminke, klær, barna sine, reiser eller trening som har masse lesere. Og hvorfor skulle noen ville lese om hva jeg driver med når jeg selv syns det er kjedelig? Jeg bare lurer. 

Men samtidig har jeg lyst til å blogge. Jeg er jo glad i oppmerksomhet, tilbakemeldinger og liker å vise og fortelle andre/dere hva jeg driver med osv. I begynnelsen hadde jeg mange innlegg ''på hjertet'' og hadde hode fult av ideer, men et sted sier det liksom stopp. Og jeg vil jo ikke legge ut om alt som foregår i livet mitt heller. 

Dessuten merket jeg at ''gammling'' faktorene mine er tilbake. Senest i går stussa jeg færlt over hvorfor skriften her jeg skriver på innlegg har blitt så sykt liten, haha! Har jeg begynt å se dårligere på kun to dager. Jeg vet jo at synet mitt ikke er det beste. Bruker eeegentlig lese briller. Men har ikke hatt de på meg på mange år. Smart ikke sant? Jeg er jo lam fra halsen og opp så, hva forventer folk. Neida, joda.

I dag har jeg hatt besøk av min yngre bror. Jeg har tidligere gått frisør på skolen for noen år siden, så jeg har noen faste jeg stadig klipper hjemme her. Og for dere som føler meg på snap (tiniuz89) så vet dere også at jeg har gjort noe så morsomt og interessant som å vaske og brette klær. Og ikke minst min yndlings jobb i heimen, brette sokker! Jeg er jo så sykt perfeksjonist, så selv om sokkene kun er hvite og svarte må jeg sitte å kjenne og kikke på sokkene hvem som passer sammen og hvem som er mest brukt osv. haha! Skulle jo tro at siden alle hadde samme farge så var det bare å slenge to og to sammen, men neida. Ikke her i heimen. Stakkars han fyren som skal bo med meg. (når han kommer seg hjem fra de som har kidnappet han) Jeg bretter hvertfall sokker da, det skal han jo være glad for. 

Her ser dere åssen det går når jeg ikke har noe vettu (altså noe normalt) å skrive om. Da blir det sokkeprat.  Kom gjerne med spørsmål eller tips til noe dere vil lese om. 




5

Det har aldri vært så ille som da

De fleste legger nok ikke merke til det, men det gjør hvertfall jeg! Sliter så sykt med og holde håret mitt friskt og sunt. Føle at uansett ha jeg gjør så er håret mitt like forbanna slitt! Et annet stort problem er at det er så tynt og da ser det fortere slitt ut, føler jeg.  Før jeg dro til Mexico i fjord måtte jeg gjøre håret mitt lysere. Dette var noe ikke jeg selv bestemte, men uansett måtte. Så jeg måtte igjennom to omganger med bleking, fordi håret mitt var svart noen steder og i tillegg en fargebehandling etter det. 

Og nettopp fordi håret mitt er så slitt er jeg blitt veldig avhenging av å føne og rette ut håret for at det skal se ''sunt'' ut. Det høres kanskje ikke ut for seg som at det henger på greip, men det er fakta. Hvis jeg ikke retter ut håret blir det sykt brusete og ser veldig slitt ut. Så det er blitt en liten ond sirkel dette med håret mitt. Jeg farger jo også etterveksten min ca hver tredje uke, fordi jeg egentlig er mørk blond. Noe jeg ikke vil tilbake til, mest fordi jeg føler meg som en grå mus og trives best med mørke brunt hår. 

Jeg håpet kanskje at noen av dere jenter som leser bloggen min hadde noen supre tips til hva mer jeg kan gjør for få håret mitt enda bedre. Jeg har jo så klart gjort en del allerede og det har hjulpet en del. Dette er hva jeg bruker: 

 


1. Hair Care - Tar to tablettene daglig. Det skal styrke det nye håret som vokser ut. Mange av dere har sikkert lest om dette produktet før. Jeg har nå gått på de i ca 3 mnd og det står man må bruke de i minst 6 mnd for å virkelig se forskjell. Men merker allerede at jeg mister mindre hår en tidligere, når jeg for eksempel dusjen eller grer håret. 

2. B vitaminer- Det skal jo være bra for både hud, hår og negler. Noe jeg har tatt i mange år. 

3. Hårkur - Jeg kurer håret 2 ganger i uka ca. Før gjorde jeg det omtrent aldri. Så det har jo hjulpet en del. Det har faktisk gjort det slik at jeg har kunnet la vær å rette håret innimellom. 

4. Hår strikker- Jeg bruker bare strikker som ikke har sånn metall ting på seg, for det skader vist håret. Før brukte jeg aldri strikk, men brukt det oftere i det siste. Mest for få det vekk fordi jeg føler det er stygt og ekkelt når jeg ikke får rettet det ut og det ser slitt ut. Så om det har hjulpet å bruker slike stikker vet jeg ikke. 

5. Bed Head rehab - Bruker shampo og balsam for veldig litt hår. Om jeg merke forskjell vet jeg ikke. For jeg reagerer veldig på mange sjampoer, tørr hodebunn osv. 



Det er også veldig mange som tror at extensions sliter på håret, men der har jeg en litt annen mening. For når jeg brukte tape hår og tok det av for å klippe mitt eget hår, så var mitt nesten ikke slitt. Extensions hadde faktisk beskyttet håret mitt en del. Så jeg vurderer faktisk å sette på tape igjen. Har mange clips, men har i seneste tid fått vondt av å bruke det. 

Så nå lurer jeg på om noen av dere har noen gode tips, noe jeg bør gjøre anderledes? Har du en mirakelkur som funker over natta så ja takk! 

Håret mitt har aldri vært så ille som når jeg reiste i fjord. 



0

Det er offisielt! Det er ingen som bryr seg

Jeg kjenner jeg blir så sykt forbanna og provosert av visse folk! Skjønner faktisk ikke at det er mulig. Hvorfor gidder folk å gå inn på bloggen til en person de ikke syns noe om, lese flere av innleggene og gidde å bruke tid på å skrive lange kommentarer som er nedlatende? Jeg bare spør! Hvorfor gidde å bry seg og i det hele tatt bruke tiden sin på å gjøre andre lei seg å og sure. 

Når jeg gikk inn på bloggen i dag hadde jeg fått denne kommentaren: 





Denne personen har jo bare missforstått helt totalt i forhold til det innlegget jeg skrev i går. De bildene av kommentarene jeg la ut å går, var jo kødde kommentarer. Det jeg mente var at jeg fikk mange fine kommentarer ellers. Og de har jeg ikke lagt ut bilde av. Han stakkeren her tror at jeg syns ''Ho med de frekkeste frontlyktene og den mest stramma bakdøra'' var den fineste kommentaren jeg hadde fått. Dessuten har han ikke fått med seg at jeg absolutt ikke bare snakket om kommentarer om PH. Er så lykt lei av det!! Mener generelt alle fine kommentarer. 

Skulle likt å sett deg komme over at jeg skriver om ting som dette. Er vist ikke bare jeg som har ''problemer'' da tydeligvis. Jeg snakker og skriver om hva faen jeg har lyst til på denne bloggen, om det så skjedde for 1 eller 15 år siden. Ikke les hvis du ikke klarer å la vær å være drittsekk med stygge kommentarer og ikke minst unødvendige kommentarer som dette. 


Nå skal det jo også sies at jeg er fullstendig klar over at jeg ikke kommer utenom dette. Og man vil jo alltid komme til å få stygge kommentarer som dette når man blogger og skriver om seg selv. Kommer nok aldri til å skjønne meg på hvorfor folk gidder å la seg irritere så mye at de bruker tid på å skriver drit som ikke er godt for noen. Jeg kjenner jeg er så glad for at jeg ikke er en sånn dårlig person selv. Det var dagens preken, amen!

Ingen bryr seg bortsett fra deg da ''JØRGEN'' Håper du får deg en hobby snart, det trenger du tydeligvis. Og nå gjør jeg det også, fordi jeg gidder å irritere meg, haha! Og til dere som nå har tenkt til å kommentere at jeg er dum som lar meg provosere, så trenger dere ikke det, jeg er fullstendig klar over det, takk. 






3

''Ho med de frekkeste frontlyktene og mest stramme bakdøra''

Det siste året har jeg fått kjenne på hvordan det er å få stygge kommentarer eller lese dritt om seg selv på nettet. Det er vel noe man aldri kan venne seg til. Jeg har jo heldigvis ikke fått så alt for mye pepper og ikke de aller styggeste kommentarene heller. Men man kjenner jo at man tar seg nær av det meste likevel. Heldigvis for meg er jeg litt kjent med dette fra før pga noen bilder jeg har lagt ut på instagramen min. Jeg har ofte blitt et tema på fester i ''bygda'' her, når jeg ikke er til stede. Det er jo aldri hyggelig å høre, men jeg er heldigvis en ganske sterk person psykisk og takler slikt ganske greit. 

MEN i dette innlegget ville jeg faktisk takke alle dere som sende søte melinger på facebook, sender snaper med bilde av meg og skriver til meg der. Og ikke mist til de som tar seg tid til å kommentere her på bloggen. Som virkelig tar seg til til å lese det jeg skriver. 



Dere gjør dagen min litt bedre og dere skal vite at det settes stor pris på, selv om jeg kanskje ikke alltid har tid til å svare så prøver jeg å svare alle. 







Haha, hva folk får seg til å skrive asså. Ikke bare til meg med på mange forskjellige forumer på nett. Man finner plutselig ting om seg selv på de merkeligste steder. Og her er kommentarer alt ifra ''Jeg ville heller sett på maling tørke, enn å se på Tina'' til '' Synd at ho med de frekkeste frontlyktene og mest stramme bakdøra røyk''. Har fått mange gode lattere oppgjennom. 

 Heldigvis er det ikke bare puppene og rumpa mi som har blitt satt pris på. Noen skriver jo til og med at de ser på meg som et forbilde, og det er jo så klart veldig veldig koselig å høre. Så tusen tusen takk! 

0

Skulle ønske jeg ikke brydde meg

Har du noen gang tenkt veldig mye på en ting som du ikke klarer å slippe helt? Sånn har jeg det om dagen. Det kommer å går. Så plutselig kan jeg bli lei meg eller litt sur faktisk. Og egentlig er det ikke noe jeg burde henge meg sånn opp i, så jeg lurer så på hvorfor jeg egentlig bryr meg. 

Hvorfor er jeg en person som alltid tenker for mye rundt ting og lager en stor greie i hode mitt når jeg egentlig ikke vil det og absolutt ikke trenger å gjøre det. Jeg har alltid vært slik. Noen ganger skulle jeg faktisk ønske at jeg var et sånt menneske som lettere kunne gi faen i ting. Jeg ser på andre i andre situasjoner som fint klarer å legge bort ting, når de ikke får gjort noe uansett. Skulle så ønske det var meg. For når man vet sykt godt at man ikke får gjort noe med saken uansett, hva er vitsen med å gå å kverne på det i hode da? 

Ting henger så lenge igjen i hode mitt. Jeg jobber så klart mye med meg selv, for å ikke slite meg helt ut i slike tilfeller. For det har faktisk skjedd.  Men hvorfor er det slik? At noen kan la ting gå så lett, i for eksempel forhold, mens andre sitter igjen så sykt. Selv om de egentlig ikke bryr seg. Nå er ikke det tilfelle for meg akkurat nå. Men jeg er jo slik med andre ting. Og dette er jo egentlig noe som ikke betyr en dritt for meg, men likevel henger jeg meg opp i det. Det dukker liksom stadig opp i hode mitt. Og så klart betyr det jo TYDELIGVIS noe for meg siden jeg fortsette å tenke på det, men ikke så mye at det burde tilsi at det dukker opp i hode mitt minst 10 ganger om dagen! 

 

Jeg har det fint, så ikke missforstå meg. Jeg har det egentlig mye bedre enn på lenge faktisk. Bare lurer på hvorfor disse tankene og ''plagene'' plustelig bare dukker opp. 




1

Gleder meg til folk blir lei

Jeg er ingen stor fan av nyttårs forsett, rett å slett fordi jeg syns det virker som det funker dårlig. Jeg har aldri satt meg noen nyttårs forsett selv, men jeg opptatt av sette meg mål med ting jeg gjør, om det er i jobben eller i privat livet mitt. 

Syns det er så UTROLIG latterlig når man kommer inn på gymmer'n rett over nyttår. Var å trente en del i romjula og da var det så stille og rolig. Generelt greit å være å trene ellers i året også. Men rett etter nyttår er det jo plutselig bare stappet fult. Jeg bruker liksom nærmest 15 min på å hilse meg innover i treningssenteret. Blir jo litt sånn når man bor på et lite sted og kjenner mange. Så før jeg får begynt på de tingene jeg skal går jeg meg igjennom folka ''Hei, hei, hallo'' og når jeg først kommer meg bort til det apparatet jeg skal ha så er det faen meg KØ. Kø liksom. Gud som jeg gleder meg til folka begynner å bli slappe og komme med unnskyldninger for å ikke trene mer, for da får jeg kanskje gjort det jeg skal innen rimelighetens tid. 

 

Det jeg syns er viktig er så sette meg mål som jeg vet jeg kan nå. Altså ikke de alt for store. Liker dårlig skuffelser, så det må være realistisk. 

Her er mine mål for en periode fremover:

  • Bli enda litt flinkere til å spare penger. Ikke at jeg ikke er flink fra før, men vil gjerne bli endra flinkere til å sette av til dyrere ting jeg ønsker meg, eller til uventede situasjoner der man plutselig har litt lite. 
  • Få pusset opp kjøkkenet mitt, skal ha nye fliser, benkeplate, og bedre lys. Ingen hel renovering. 
  • Har et ønske om å kunne stille på flere foto shoots dette året. 
  • Ha enda mer tid til venner. Om det ikke er at vi er sammen hver dag, så kan man alltids bli flinkere til å ringe eller bare sende en liten melding. 
  • Få et sunnere og friskere hår. Har slitt med håret i mange år, fordi jeg alltid har brukt hår føner og rettetang. I fjord var det så ille at jeg hadde lyst å bare barbere alt av faktisk. Har skjerpet meg masse, men skal bare fortsette å være flink med hårkur og varmebeskyttende og ikke rette ut så ofte. 
  • Jeg har et ønske om å få en bedre innstilling til det å lage mat. Er så lei til tider at jeg dropper enkelte måltider, noe som bekymrer meg selv faktisk. 
  • Fortsette å holde meg aktiv med trening samtidig som jeg passer på å ha avstengningstid. Elsker å ha tid for meg selv, der jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil. 
  • Fortsette å ha en god innstilling på jobben min, jeg har jo faktisk en av verdens viktigste jobber. 


Jeg tror faktisk jeg ikke tør å sette meg større eller flere mål. Men disse er jo høyest mulig å gjennomføre syns jeg. Har du satt deg noen mål? Eller kanskje du har et nyttårsforsett?









 

 

2

Oppsummering av 2015 i bilder


Året kunne jo ikke begynt på en sykere måte, da jeg dro til Mexico i januar i fjord. Har snakket nok om det, men det må jo absolutt nevnes i denne oppsummeringen. Bildene ligger absolutt ikke i rekkefølge etter hvilke tidspunkt osv.



Når jeg kom hjem fra Mexico, var en god stund stille for meg. Mest fordi jeg ikke kunne avsløre så mye enda, før pressen og tv3 hadde gått ut med hvem som var deltakere osv. Og mange av mine venner som ikke viste om dette, hadde ant ugler i mosen når de så teaser bilder i Se og Hør. Jeg var så klart også litt lei meg for at det endte så fort, så jeg holdt meg mye hjemme og inne.  Rumpa mi var vist mer gjenkjennelig enn jeg trodde. Den ene tatoveringen min på beinet så de jo også fort




I juli deltok jeg i ''årets pit girl'' på Gatebil på Rudskogen og kom på 3 plass. Det var sykt morro å stå på senen foran mange mange tusen. 





Jeg har også deltatt på mange forskjellige fotohoots. For blant annet bukse merket Freddy og Luxushair. Utrolig morro!









Jeg fikk også være med å lage en liten reklame film for Luxushair. 













Halloween var også utrolig morsomt, ikke bare selve festen men jeg elsker å sminke meg og utforske med sminke. 






Jeg hadde koselig besøk av Simone i sommer, som er blitt en venninne av meg. Veldig koselig!




Starter jentene Meg, Martine, Isabel og Martine dro til Kristiansand og besøkte Sara et par dager. Mye morro og drama uten på byen ble det. Å fy flate så mye alkohol! Kjære gud..





Jeg har møtt så mange koselige gutter og jenter som spør om å ta bilder sammen med meg. Alltid like koselig. 





Jeg, Martine, Pierre, Christer og Chris fikk betalt hotell og opphold med alt den alkoholen vi kunne få i oss i Skien i sommer. Sykt morro, det jeg husker av det! 



Jeg har også hatt et par turer til Maria i Oslo fra PH sesongen i 2014. Vi har også blitt gode venner. 





Møtte og ble godt kjent med Lene hos Maria sist! Vi kommer godt over ens og skal ta en fest igjen ganske snart. 



Meg og Triana. Bilde er fra premiere festen for Paradise Hotel.



Dette bilde er fra finale festen.



Hadde mange bilder av meg og Vida (min yndlings deltaker fra alle sesongene) Der i blant noen bilder der Vida har ansiktet sitt ned i puppene mine,haha! 



Studio Paradise sammen med Emilie, Vida og Stian



Bak kulissene på Studio Paradise



Når jeg tenker igjennom det nå så har det ikke skjedd så sykt mye. Altså det har jo skjedd en del, men ikke så stort at jeg gidder å nevne hver eneste ting eller fest jeg har vært på. 

Håper 2016 blir bra! Og at det venter noen bra overraskelser til meg dette året.  

7

Sykt å tenke på!! Et år siden!

For et år siden akkurat i dag, 5 januar begynte reisen min til noe som skulle bli det sykeste jeg hadde blitt med på. Jeg skulle reise til Mexico for å være med på Paradise Hotel. Det høres og kjennes fortsatt helt sykt ut i mitt hode at jeg reise dit og fikk være med. 

Skal ærlig innrømme at alt i etter tid ikke har vært lett. Det er så sykt blanda følelser rundt det hvor lenge jeg fikk være der. Og når jeg snakker om eller legger ut bilder på snap eller instargam får jeg ofte stygge kommentarer som '' Du var jo der bare en uke jo, herregud'' osv. For det første så var jeg der 3 uker, 2 uker inne på hotellet og en uke utenfor før vi startet innspillingen. Og for det andre så så jeg IKKE DEG der!  Først blir jeg sur og svarer frekt tilbake, så blir jeg faktisk litt lei meg i etterkant og så innser jeg hvor heldig jeg var. Det var drømmen min, å få være med på nettopp dette reality programmet. Det høres jo sikkert helt sykt og tragisk ut for noen. Spesielt for dere som mener det bare er idioter som er med på sånne ting. Men jeg er faktisk stolt over det. 

Det er sykt mange som søker og jeg var 1 av 10 jenter som har blitt valgt ut av mange mange tusen søkere. Da er jeg faktisk glad for at jeg hvertfall fikk to uker der inne. Noen av gutta som var der første uke fikk jo bare tre dager. Så til dere som reiser i år, NYT DET! Jeg som mange av de andre deltakerne har sikkert lagt opp en liten strategi om hvordan man skal gjøre ting og hvordan valg man skal ta, men det får man så absolutt ikke styrt. Og i mitt tilfelle hadde jeg lite til felles med noen av gutta, mye pga alder osv. Så det var ekstra vanskelig for meg å komme inn på noen av de. Også var det utrolig mye mer vanskelig og liksom skulle late som man likte partneren sin for å slippe å bli sendt hjem. Jeg sa det jo bare rett ut at jeg syns Mathias var dom. Så det er umulig å planlegge hvordan man skal oppføre seg. 

Jeg har også følt at jeg ikke var helt meg selv, fordi jeg tenke for mye på hva de hjemme ville si. Jeg holdt igjen på en del ting. Og det angrer jeg på enda. Så det har vært et år hvor jeg har tenkt mye og vært lei meg faktisk. Men så klart også veldig glad for opplevelsen. Ville aldri vært for uten den!

Mange tenker sikkert '' særr, tenker du på det der enda, bli ferdig med det''. Og det får dere bare gjøre. Jeg glemmer det til tider, men må si det sitter veldig nært nå som jeg vet crewet er der nede og deltakerene reiser rundt denne tiden. Ønsker de masse lykke til og gleder meg til å se noen andre enn meg selv på tv. 

Hadde jeg fått sjansen til å bli med igjen, så hadde jeg revurdert det veldig. Og det er mest fordi det er sååå mye å tenke på før man drar. Der nede trenger man jo ikke tenke på noe, bortsett fra spillet og kose seg. Før man drar må man fikse fri fra jobb ( noe som ikke er like lett for alle), man må vite at man har nok penger til alt man skal kjøpe med, ha nok penger til at regninger blir betalt mens man er borte (i mitt tilfelle, hadde jeg permisjon uten lønn) og da må man passe litt på, jeg hadde jo også katt som jeg måtte få noen til å passe ( noe som absolutt ikke var like lett). Det var sykt mye stress i forkant. Spesielt for min del, fordi familien min ikke tok det så bra at jeg skulle dra. Så hvis jeg slapp å tenke på noe i forkant hadde jeg lett takken ja til en ny tur. 














Vigneten min var jeg absolutt ikke fornøyd med. Og da tenker jeg på den delen der jeg snakker om meg selv og presenterer meg. Jeg hadde da ligget på det panseret i sol steika i en time ca og var helt dehydrer. Klarte nesten ikke få ut et eneste ord, og alt jeg sa ble feil. Jeg satt faktisk der oppe vi filmet og tok lyd , å gråt uten å skjønne hvorfor.  Så det er også slike ting man henger seg opp i i ettertid. Bra vi har psykologer vi kan kontakte i ettertid. 











Har også angret på at jeg sminka meg så sykt mye under oppholdet. Ser jo helt jævelig ut. Så når jeg kom hjem gikk jeg nesten uten sminke i et halv år faktisk. Orket det ikke. Hadde litt pudder og maskara bare. Og i dag sminker jeg meg helt anderledes. 













Så nå som 2016 har kommet, skal jeg prøve å se meg fornøyd med at jeg fikk være med. Og gleder meg til å se hvordan årets gjeng blir. Jeg er jo bare den jenta som røyk først og som ingen husker. Men jeg selv kommer hvertfall aldri til å glemme det. Nå er det jo heller ikke lenge til sessongen vår blir fjernet fra Viaplay, så jeg har faktisk sittet og sett litt på det den tiden jeg var med, siden jeg ikke har orket det tidligere. Så jeg har liksom dratt opp igjen alle følelsene jeg hadde da, og jeg kjente det ekstra godt når jeg så kule sermonien vi hadde med sølvkulene, jeg sto der å viste at jeg bare måtte slippe den kula og vi venta bare på klar signal. Gud så nervepirrende. Kjente hjertet begynte å slå like fort som da. 

Kunne skrevet så mye mer om denne opplevelsen, men føler nå at det er veldig over og godt er det. 

Også vil jeg bare takke alle de som har sendt hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger til meg i ettertid, får stadig fortsatt noen, så det er veldig koselig og det blir satt stor pris på! Og takk til alle som følger meg på Snap (tiniuz89) og Instagram (tinahagen)

2

Back in business

Endelig!!

 

 

Er juleferien over. Og nå tenker du sikkert at jeg er gal, når jeg forteller at jeg har gledet meg halve ferien til å komme tilbake på jobb. Har fått noen merkelige blikk når jeg sier dette.  Første gang jeg har opplevd at jeg har kjedet meg så mye at jeg vil tilbake på jobb før halve ferien har gått. Men sånn er det vel når man bor alene. Har jo vært mye med familie og en del med venner, men likevel. Så det var med glede jeg satte på alarmen i går kveld og sto opp tidlig i dag.  Godt med hverdag igjen. 

 

I julen har jeg så klart ikke bare kjedet meg. Det har vært veldig koselig og ha tid til å slappe av, se filmer og kose seg med familie og venner. Fått mange fine gaver også, så er fornøyd. Men nå er det jo blitt nyttår også og det er jo en stund siden jeg har snakket med dere her på bloggen. Så tenke bare å slenge med noen bilder fra jul og nyttår som en start. 

I år ville jeg gjøre litt ekstra og hjelpe mamma med å dekke bordet til julaften. 







På julaften står jeg som regel opp i 8 tiden, hopper i pysjen, lage meg en god frokost og ser tv med litt godteri. Slik ble det i år også. 





Katten min Muffin måtte jo selvfølgelig også få en liten pakke før jeg reise til foreldrene mine. Flink å pakke opp a gitt. 



Romjulen gikk til sofa sliting for min del. Aldri sett så mange filmer før tror jeg. 





Så kom nyttårsaften, og den tilbrakte jeg med først mat hos foreldra mine sammen med mine to brødre, samboeren til min eldste bror, tante, onkel og fetteren min. Så gikk turen til Vikersund hos et vennepar av meg, der vi festet med masse gode venner. En av de beste festene dette året faktisk! Var så sykt god stemning. 






Håper alle har hatt en fin jul og ønsker alle et godt nytt år! 

1

Den digge følelsen

Jeg har nå fått tilbake livet mitt litt. Det høres sikkert rart ut, og det er vel litt å ta i også. Men har kommet i gang med trening igjen og da blir det lite tid til blogging. Skjønner utrolig godt at de som er på topplisten har det som jobb, for det tar så sykt mye tid. Dere tenker sikkert at det er lett å bare skrive et innlegg. Men dere tar så feil. Det tar masse tid og finne noe passende og spennende å skrive om. Jeg syns hvertfall det er utrolig vanskelig, spesielt på dager det skjer lite. Og jeg har ikke det mest spennende livet akkurat. 

Jeg ser på meg selv som en nokså kjederlig person. De som kjenner meg ville nok ikke sagt seg enig i det, men jeg føler det sånn. Jeg er ikke noe reise menneske og ''hater'' alle som liksom er så livsnytere. Det verste jeg hører når folk sier dette om seg selv : ''Elsker å reise, nyter livet til det fulleste og er veldig spontan''. BLÆH! Syns det høres så flask ut liksom. 

Livet er ikke en dans på roser spør du meg. Mye som er drit også. Nå høres det jo ut som om jeg er sykt depressiv, men det er jeg langt ifra. Jeg er veldig sjeldent sponat, jeg er ikke så glad i å reise, liker meg best hjemme. Og det er mange ting jeg syns er både kjedelig og kjipt i livet. Og det er mange bra ting, men som alltid går det opp og ned. 

Nok av slike ord for i dag. På mandag dro en kompis meg i gang med trening igjen. Og det er så sykt digg! Rygg og triceps sto for tur. Og etter økta dro vi hjem til E og satte oss i bobblebadet ute. 40 grader i vannet og 10 minus i lufta. Sykt digg! Og ikke fult så digg å måtte stå opp igjen,haha!












I kveld skal jeg sitte pal å se håndball kamp, heia Norge!

1

Pysj søndag

De beste søndagene for meg er de der jeg kan gå i pysjen hele dagen, se film, spise noe godt og slappe av maks. Morgenen min i dag gikk hvertfall til dette. Jeg kjøpe meg en ny pysj i går, som jeg hoppet i når jeg sto opp. Sover jo aldri med pysj, men elsker å gå i det hjemme i helgene. 







Den er utrolig søt syns jeg. Kjøpt på Cubus. 

På morgenen i dag lagde jeg meg en god frokost. Tro det eller ei! Så mat lei som jeg er, er det jo rart at jeg får spist i det hele tatt. Så la jeg meg på sofaen og prøvde hardt å få litt julestemning, siden det ikke er snø. Glemmer liksom litt at det snart er jul. Så jeg slo til med en skikkelig Disney julefilm. Elsker det! 5 år enda jeg veitu. 



Senere i kveld skal jeg ut på Big Horn med noen venninner og spise, det blir koselig. Håper alle har hatt en fin helg. Synd den går alt for fort. Gleder meg så utrolig mye til litt fri i jula. Dette blir mitt første år jeg skal ha helt fri i romjula. Har alltid jobbet litt, men i år skal jeg slappe av, trene og kose meg med familie og venner. 

3

Jeg var så sykt stolt av meg selv i går! Dere aner ikke hva jeg fikk til!

I går ble jeg den komplette husmor og ikke minst et sykt bra koneemne, eller hva jeg skal kalle det. Koneemne, heter det det?? Haha, off! Konemateriale tenker jeg vi sier. Jeg hadde tatt på meg den jobben å sette en lussekatter deig på tidligvaken min på jobb i går. Og jeg skal være så ærlig å si at jeg aldri har laget en gjær deig noen gang. Og hvis jeg har det så husker jeg det ikke og det var sikkert i heimkunnskapen på ungdomskolen eller noe. Som nå er hundre år siden.

Og som sagt hadde jeg tidligvakt, så det var jo så klart tidlig på morgenen. Jeg begynner med å se igjennom oppskriften ped. lederen min hadde lagt igjen til meg, og begynner å sette frem ingrediensene. Akkurat hva som skjedde eller hva jeg gjorde fortløpende er ikke så spennende. Men når jeg kom til smøret slo jeg jo skikkelig på stor tromma. På jobben, blant kollegaer er jeg nå blitt denne kaninen i visa som begynner slik ''når en pepperkaker baker, baker pepperkaker''  osv osv. Og klinte til ved å få for meg at jeg skulle ha 450 KILO med smør i stede for 450 gram, som oppskriften egentlig prøvde og fortelle meg. 

Jeg tok alt smøret som fantes i hele barnehagen! haha! Det slo meg jo heldigvis før jeg blandet alt det andre sammen. Det klumpet seg som faen når jeg helte i melka og jeg mistet helt motet. Mine 4 mest brukte ord slapp ut av meg (uten barn til stede) ''Detta orker jeg ikke''!  Etter hvert kom det heldigvis en far som hadde trua på meg. Og jeg gjorde meg ferdig med deigen og satt den til heving. 

Når ped. lederen min kom å så på deigen så var den (les ordene) PERFEKT! Mohaha! Til og med ungene, sa jeg var verdens beste til å lage ''bolledeig'' og at vi skulle lage en plakat med bilde av meg på, der det sto at jeg var verdens beste. De mente jo også at jeg kom til å bli verdens kjent, haha! Ikke rart man får litt for høy selvtillit av å jobbe med disse barna. De voksne skrøt selvfølgelig også av det endelige verket mitt. Og jeg fikk da klar beskjed om at jeg var gifteklar, og absolutt et bra konemateriale. Nå eier jeg leilighet, bil, jobb, er handy, kan vaske OG jeg kan faen meg også bake! Hvor sykt bra ekke det!? 

Til slutt ble jeg så høy på meg selv at jeg sto å jubla med henna i været, mens ungene hylla meg, haha! Gud for en skrytepave jeg er. Fikk beskjed om å skrive om det på bloggen av en kollega så, here it is! 

Vi hadde planer om å ta bilder av denne perfekte deigen og de perfekte lussekattene, men det ble da helt glemt oppi all jublinga. 




2

Mine siste innkjøp

Jeg hadde ingen planer om å ut for å handle noe som helst annet enn litt mat i dag. Men plutselig måtte jeg reise å kjøpe noen deler til bilen. Og jeg som er så surrete om dagen klare og kjøpe feil når jeg skulle ha en gave i går. Så jeg dro innom sentret for å bytte. Men da kom jeg så klart over alt for mye jeg hadde lyst på selv. Spesielt på Kid. Så da ble det både nye gardiner til stua, sengetøy og pyntepute. Pluss masse annet stæsj til meg selv. Har søren meg nesten kjøpt flere julegaver til meg selv enn til noen andre. Har heldigvis ikke så mange jeg skal kjøpe gaver til. 









Det ser jo jaggu ut om det har vært julaften her alt. Jaja, jeg må jo skjemme meg selv bort litt noen ganger. Gardiner, sengetøy, pyntepute, sokker, pysj, navle piercing, hårstrikker, undertøy sett, maskara, øyenskygge, selvbruning, bodyloation, bodyscrub og te lyseholdere ble med hjem i dag. Så nå får det være nok med gaver til meg selv på en stund. 





Ble beklagelig nok noen dårlig iphone bilder av meg i dag. Jeg er så sliten nå, så resten av kvelden skal inneholde sofakos, film og tv, som jeg har lengtet etter hele uka. 

1

Større lepper

Ja la meg nå vise dere veranda leppa jeg har skaffet meg. Må bare le av hvor mye rart vi jenter faktisk driver med for å forbedre utseendet vårt. Jeg rett å slett elsker å ha litt større lepper. Og har nå for tredje gang fylt på litt i leppene. Denne gangen ble det for å rette opp litt fra sist, fordi jeg ofte hovner så mye opp at det er vanskelig å se hvordan resultatet er blitt. Er ikke helt normal jeg veit dere. Jeg får alltid masse blåmerker, blør masse og håvner masse opp. Typisk min flaks. 

Denne gangen fikk jeg en sterkere bedøvelse, så jeg kjente faktisk ikke mye smerte denne gangen i forhold til de andre gangene. Det er digg! For det er jo ikke godt uten. I dag fylte jeg i Teosyal Kiss, 0,5 ml. 

Flinke Nina som jeg alltid går til, jobbet tidligere på Ung og Unik i Drammen, men er nå å treffe på Embrace- Hair and beauty, i Drammen. 




Følg gjerne siden hennes på facebook, HER.


Ikke gå glipp av denne kampanjen før jul! 1ml for kun 1990kr,så langt lageret rekker.
Gå inn på https://pb.onlinebooq.net/
For Drammen/oslo

Dette er da før. Sitter å venter.





Jeg ble i hvertfall super fornøyd, selv om jeg forsatt en litt håven enda. Men vet at det blir fint når hevelsen går ned. Ble ikke blå denne gangen faktisk, så det er bra. Slik ser de ut nå. 







Og ja jeg sier det igjen, HÅVENT! Kunne jo brukt overleppa mi som bord. Jeg var ikke fult så håven før for noen timer etter. Så til tross for veranda leppa dro jeg innom sentret på vei hjem for å kjøpe noen julegave og litt kosmetikk osv til meg selv. Det må til når lønninga har kommet inn. 

Dere skal få bedre bilde når hevelsen har gått ned. Nå skal jeg gå i fryseren og finne noe is jeg kan ha på. 

0

Hvis du er like treg som meg

Mange likte tipsene jeg kom med for dere som ikke har kjøpt alle julegaver enda. Jeg er snart ferdig selv, men har et par gaver igjen og noen tilleggs gaver til noen venninner. Derfor har jeg kommet med noen tips til hva du kan kjøpe til venninne eller søster. Ofte liker jeg å kjøpe noen småting ved siden av, og da er sminke en fin ting. De fleste bruker jo sminke, og man går jo tom en gang. Så jeg syns hvertfall at det alltid kommer godt med. 


1. Det populære undertøy settet Kalvin Clein

2. Master Brow Design Kit, Maybelline. Denne har jeg nylig kjøpt meg selv, og er kjempe fornøyd 

3. Fabulips Sugar Lip Scrub, Bliss. Jeg har selv ofte tørre og sprukne lepper, og bruker ofte leppeskrubb. 

4. Neglelakk, Essie. Som sagt bruker jeg alltid neglelakk og får aldri nok. 

5. Mat lipstick, NYX. Elsker denne, og har den i flere farger. Den har også en fin pris. 

6. Bahama mama, pudder/bluch. Denne har jeg også selv og jeg elsker det. Det er et matt solpudder som gir deg herlig solbrun hud uten oransje undertoner. Tips! Den er også perfekt til konturering! 

1

Jeg skal kjøpe meg en kokk

Vil først bare takke alle som har kommet med støttende kommentarer og meldinger etter innlegget mitt i går, jeg setter utrolig stor pris på det. Ellers i dag har jeg funnet ut en tragisk ting. Jeg trodde jeg hadde en dårlig periode der jeg var litt slapp og ikke gadd å lage middag. Men det går vist aldri over! Jeg er faktisk så sykt lei av å lage mat kun til meg selv når jeg kommer hjem fra jobb, at jeg har lyst til å sulte meg selv til dagen etter. Vet jo at det høres helt sykt ut, og jeg gjør jo så klart ikke det.  Så mat må man jo ha. Det verste er at jeg oftere og oftere ikke er sulten lenger etter jeg kommer fra jobb. Og jeg kjenner ikke sulten før jeg skal legge meg, hvis jeg kun har spist noe lettvint, for å slippe unna å lage noe særlig. 

Men så smart som jeg er har jeg funnet ut at jeg er nødt til å vinne i lotto! Haha! For hvis jeg gjør det skal jeg nemlig kjøpe meg min egen kokk, som kan lage mat å rydde kjøkkenet. Det som er litt dritt da, er nok at hvis jeg skal begynne å spille lotto så hadde det vært så jævla typisk at jeg ikke vant noe før jeg er 90, og da har jeg sikkert sultet ihjel for lenge siden. 

Så jeg har faktisk søkt litt på lettvinne oppskrifter på nettet. Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av sunn mat, så noe grandiosa blir det ikke her i hus. Men her om dagen fant jeg en oppskrift jeg ville prøve. Og resultatet ble sykt godt. I og med at jeg har hatt lite tid til trening om dager har jeg faktisk gått for en del lavkarbo mat. Du får tenke akkurat hva du vil om det valget. Gidder ikke forklare meg. 

 

Lavkarbo Lasagne

Oppskrifta er delt i to,

enkjøttsaus og en hvit ostesaus.
Kjøttsausen lager du slik;
 
♥ 400 g kjøttdeig
1 boks hakka tomat m/ basilikum og oregano
1 liten boks tomatpuré
1 løk
1 fedd hvitløk

Steik kjøttdeigen og tilsett hakka tomatar og tomatpuré.
Hakk løk og hvitløk, og tilsett dette. La dette surre i ca. 20 min.
Samtidig lager du ostesausen på denne måten;
 
2 dl Kremfløte
1 boks Smøreost Bacon

Ha fløte i en kjele og smelt inn smøreosten.
La dette koke på svak varme et par minutt.

Ha kjøttsausen og ostesausen lagvis i ei ildfast form
og avslutt med raspa ost på toppen.
Gratiner på 200 grader i 15-20 min til osten er gyllen

Ser kanskje ikke ut som det beste, så jeg er alltid like skeptisk når jeg smaker på nye ting. Men ble så positivt overasket. 
Resten av kvelden min skal vel gå til å rydde kjøkkenet som jeg har rota til her. Og se på Norske helter på Tv Norge. Jeg begynte jo så klart å grine kun etter 5 minutter ut i programmet, fordi jeg ble så rørt. Haha! 
Jeg fikk jo så klart tårer i øynene på jobb i dag å, der ungene skulle øve på å gå Lucia på fredag, og de kom inn på pauserommet og sang. Vil bare minne dere på at jeg fortsatt bare er 26 år og ikke 56, selv om jeg oppfører meg sånn,haha!



.
4

Jeg fortjener ikke en dritt som deg!

Etter mine ''frier innlegg'' her på bloggen, er det mange gutter som har sendt meg brev og tatt kontakt på facebook og andre steder. De fleste har jeg ikke svart på. Har vel ingen god unnskyldning for å ikke svare dere. Jeg leste for noen uker tilbake en artikkel om jenter som hadde vært single en god stund og rett og slett ble for kresne. Og jeg kjente meg jo igjen i noen av tingene som sto, selv om det sikkert ikke gjelder alle. Men jeg kjente meg godt igjen i det som stod om akkurat det at man gjør seg opp en mening alt for fort. Det hender jeg møter gutter ute som viser litt interesse og kun i løpet av kanskje 5 min har jeg liksom allerede bestemt meg for at fyren ikke er noe for meg. Det er jo helt feil. Jeg kjenner jo ikke fyren en gang. Jeg lar de rett å slett ikke få en sjans en gang. 

Sannheter er at jeg er redd. Det er faktisk så vanskelig for meg å skrive om uten å få tårer i øynene. De 2 siste årene jeg har vært singel nå, har jeg måttet jobbe skikkelig med meg selv. For å kunne føle at jeg ikke trengte å ha noen for å ha det bra og for å kunne trives i eget selskap. Noe jeg slet veldig med etter jeg avsluttet mitt forrige forhold. Jeg taklet ikke å være alene og følte konstant at jeg måtte ha en gutt for å ha det bra og fungere i det hele tatt. Og slik skal det jo ikke være. 

Mitt første ordentlig forhold startet når jeg var 16 år, og jeg trodde aldri at jeg kunne bli så forelsket. Alt var helt supert til det hadde gått to år. Forholdet varte i 4 år og de to siste årene var forholdet basert på løgn og utroskap. Jeg ble psykisk syk, etter å gang på gang blir lurt til å tro på alt han sa til meg. Jeg kunne aldri dra ut på fest uten at folk jeg kjente og folk jeg ikke kjente kom bort til meg for å fortelle hva typen min dreiv med. Jeg fikk telefoner når jeg var på ferie fra folk som bodde langt unna, der jeg ble fortalt at typen min hadde vært utro i et helt år med en jente fra dette stedet. Hvem skulle jeg tro på? Den som ringte, som jeg ikke kjente, eller skulle jeg tro på kjæresten min som jeg hadde vært sammen med i 4 år. Jeg hadde egentlig ikke noe valg og jeg kunne ikke gå ifra det. Jeg satt alltid å håpet at ting skulle bli bra og at det skulle sta slutt med rykter. Men ting ble bare verre og verre. 

Selv de som kjenner meg veldig godt, og som hang mye med meg i denne tiden, aner ikke hvordan dette var for meg. Man kan jo så klart prøve å tenke seg til hvordan det var, men hvis ikke du har opplevd akkurat det samme selv, så aner du ikke hvor vondt det var. Og det er det faktisk enda. 

Dette innlegget har jeg skrevet over flere dager, fordi jeg rett å slett ikke klarer. Klarer det ikke uten å gråte. Trodde ikke det etter så mange år, at det skulle bli så vanskelig å snakke/skrive om det. Tårene triller i dette øyeblikk og jeg må ta meg pauser for å klare å skrive. 

Det eneste som er godt å vite og som er en trøst er at han var ikke bare slik med meg. Vennene hans fikk også en  god dose smakebit på hvordan det var å bli jugd til. Og jeg kan fortelle såpass at han bor ikke i nærheten her og har ingen av de gamle kompisene dine herfra lenger. Ingen gadd å henge med han og han ble kalt for ''lystløgneren''.

Jeg kunne noen ganger sitte en hel dag å vente på han, fordi vi hadde en avtale og han dukket ikke opp og det var umulig å få tak i han på noe måte. Jeg fikk alltid noen dårlige unnskyldninger en eller to dager etter, da jeg først fikk tak i han. Ja faktisk satt jeg opp til to dager uten å få kontakt. Vis du som jente kjenner til at du ikke helt stoler på typen din som er ute og du ikke får tak i han før dagen etter, så kjenner du sikkert noe av den samme følelsen jeg hadde.  Og så klart hadde han verdens dårligste ''unnskyldning''.  Til slutt sluttet han å ha mobil, for at verken jeg eller andre skulle finne ut hvor han var. 

Jeg husker godt en gang vi gikk opp fra Vikersund sentrum, for å hjem til der han bodde. Da han plutselig stopper og sier at han må hente noe hos en kompis. Han ber meg sette meg på en stor stein der for å vente på han. Det skulle ta 5 minutter. Jeg satt der en halvtime, før jeg gikk opp til moren hans og fortalte det til henne. Vi ventet over en time før vi kjørte en tur for å se etter han. Og da befant han seg plutselig nede i sentrum igjen med noen kompiser. Slik gjorde han mot meg ofte. 

Jeg var faktisk så desperat noen ganger at jeg likså godt kunne vært etterforsker. Jeg kunne snike meg til å finne ut av mye på face, mail og andre sider. Og jeg fant ALLTID noe dritt! Vet jo at en god kjæreste ikke skal gjøre slik, men jeg ble også sjekket. Det ble så mye syke regler etter hvert. Og skal man ha regler så må jo begge følge de. Skal aldri ha et sånt forhold igjen. Jeg klarte ikke å stole på noe han gjorde. Og etterhvert begynte jeg ofte å drømme at han var utro, og jeg våknet av at han skreik fordi jeg sparket han i søvne. 

Han var konstant utro og verdens største løgner. Siste gang han var utro mot meg, var en jul han var i Spania. I begynnelsen ringte han og sende melinger hver dag og sa han elsket meg og savnet meg. Til slutt ebbet det ut, og jeg forsto raskt at noe ikke var som det skulle. Da satt jeg hjemme, skulle ferie jul og prøvde alt jeg kunne å kose meg. Det ble min verste jul, og en grunn til at julen for meg ikke har vært noe hyggelig de etter kommende årene. Rett før han skulle komme hjem oppdaget jeg at en jente hadde skrevet et hjerte på walen hans på face. Jeg ble jo så klart nysgjerrig på hvorfor denne jenta sendte hjerter sånn åpenlyst til min kjæreste og sendte henne en melding. Da fikk jeg til svar at jeg og han burde ta en prat, fordi han hadde sagt at han hadde gjort det slutt med meg. Når jeg prøvde å få tak i han etter at han kom hjem, hadde jeg null hell. Jeg husker ikke riktig hvor lang tid det tok, men det gikk hvertfall noen dager før han turte å ta tlf når jeg ringe. Og han ville absolutt ikke møte meg. Han gjemte seg hos en kompis. Som også ble veldig umulig å få tak i. Jeg var nå blitt desperat! Jeg ville og MÅTTE ha en oppklaring i dette. 

Når jeg endelig fikk kontakt med han på tlf og fikk avtalt at jeg kunne møte han å snakke, nektet han å komme hjem til meg. Jeg ble hentet og vi kjørte til en parkering og han ga med max tid på 15 minutter til å snakke. Jeg konfronterte han med det jeg hadde fått høre og så klart nektet han, og sa han ville reise igjen. Jeg kom ingen vei med dette og lot han bare kjøre meg hjem. Da han stoppet for så slippe meg av i gårdsplassen hjemme hos mine foreldre, der jeg da bodde på den tiden (ohh, hjertet mitt banker så sykt nå!) sa jeg at jeg måtte gjøre det slutt fordi jeg ikke orket mer. Han ble overraskende forskrekket og han så på meg som et spørsmålsteng. Akkurat som han ikke skjønte hva han hadde gjort mot meg alle disse årene og ikke minst det han akkurat hadde gjort. Han begynte å si sånn '' Nei, det er jo ikke slutt, vi er jo fortsatt sammen'' osv. Og han begynte å gråte. Jeg kjente jeg ble svak. Men viste at jeg ikke kunne leve med det mer. Åpnet døra, og det siste jeg da var '' jo det er slutt''. Og gikk inn. Han reiste og det tok ikke lang tid før jeg fikk mange melinger. Han nektet igjen for at han hadde vært utro og mente vi fortsatt var sammen. 

Ukene etter dette var jævlige! Mildt sagt! Jeg hadde gitt han alt, hele meg hadde han fått. På godt og vondt. Og jeg godtok alt for mye. Jeg fikk jo ofte høre fra vennene hans som kjente han godt, at jeg var den mest tålmodige jenta de viste om og at jeg var alt for snill. Det gikk vel maks en uke før jeg fikk klint det i tryne at han ble sammen med denne jenta han var utro med i Spania. Ja det stemmer. Og jeg ble med det nødt til å holde meg inne og hjemme. De var på alle fester rundt der mine venner var og det var umulig å unngå å se de, enten det var på facebook eller ute blant folk. En mnd etter skrev han på facebook at han skulle bli pappa og at han gledet seg sånn. Kan ikke beskrive hvor vondt det gjorde, selv om jeg hatet han og absolutt aldri ville hatt barn sammen med han. Kun noen få mnd etter ble det slutt, og han sa han aldri hadde sett en graviditets- test , og han mente hun kun hadde funnet på at hun var gravid. Og nå ville ha ha meg tilbake. 

I ettertid gikk det seg jo til, etter så klart en laaang, vondt og vanskelig kjærlighetssorg. Jeg trodde faktisk lenge at livet mitt var over og at jeg aldri skulle finne noen igjen.  Etter en stund trodde jeg at jeg var kommet over det verste, helt til jeg møtte en annen jeg ble sammen med etter en stund. Du finner ikke mer ubesluttsom fyr enn det. Og vi var ikke sammen lenge før han gjorde det slutt ,ut av det blå og helt uten grunn å mening. Etter det holdt han på meg, uten at vi var ordentlig ''sammen''. Vi oppførte oss som kjærester i 3 år, men hver gang jeg spurte om vi var det fikk ''vet ikke'' til svar. Det gnagde meg i filler og jeg fikk depresjoner og angstanfall ofte. Jeg skjønte også da at mye av det forrige forholdet mitt satt dypt i meg. Og jeg oppsøkte lege og fikk psykologhjelp.  Jeg hadde kommet inn i en ond sirkel jeg ikke klarte å komme meg ut av. Jeg ble så avhengig av å ha noen rundt meg, og jeg taklet ikke å være alene. Jeg fikk bokstavelig talt dilla når det kom en helg der jeg ikke skulle noe. Jeg gikk kontant og ryddet og vasket for å prøve å tenke på noe annet og for å få tiden til å gå. Under angst anfallene mine ble alt helt svart, jeg kunne dra ut alt av klær ut av skapet, knuse glass utover hele kjøkkenet og ja rett å slett raserte hele leiligheten jeg leide. Jeg tok en masse beroligende og gikk å la meg. Når jeg våknet husket jeg lite av hva som hadde skjedd. Dette var kun fordi vi diskuterte en ting og han plutselig ville rise hjem seint på kvelden/natta. 

For nå to år siden kom jeg meg også ut av dette forholdet. Og han ba på sine knær om å få meg tilbake i lang tid, og han forstod hva han hadde kastet bort. Den gangen hadde jeg heldigvis blitt forelsket og betatt av en annen ganske nylig, og klarte dermed å løsrive meg. Eller hadde jeg aldri klart å komme meg vekk.

Noen tenker sikker nå at jeg syter veldig og at det finnes andre ting her i verden som er verre, men det var ikke det som var hensikten med dette innlegget. Vet at mange går igjennom akkurat dette og jeg vil bare fortelle dere jenter som tror at alt raser og at han er den eneste. Det finnes så mange andre der ute, og det er mulig å få det bedre. Ingen fortjener å ha det slik. Så ikke finn dere i for mye. Sett grenser for deg selv og ikke flytt de foran deg slik jeg gjorde. 

Det er så mye mer jeg kunne skrevet, som ble gjort mot meg, men det ville blitt til en hel hvis ikke to hele bøker faktisk. Er ikke alt jeg kan skrive om heller. Jeg unner hvertfall aldri noen i hele verden å oppleve det jeg har opplevd med de jeg har elsket mest. Ønsker ingen så vondt. 

Jeg har måttet jobbe lenge med meg selv for å kunne trives i mitt eget selskap og rett å slett trengt å være alene. Jeg skal aldri la meg lure eller bli behandlet slik igjen. Da vil jeg heller være alene. Jeg fortjener ikke en dritt som deg!





Disse to tatoveringene har jeg faktisk tatt på grunn av det jeg har vært igjennom. Måtte lære meg og finne troen på meg selv igjen, og ikke minst troen på at det fantes noe annet og bedre for meg. 


 

3

10 ting du ikke viste om meg

  • Jeg hater å dra på butikken for å kjøpe mat. Jeg spiser som regel opp det meste jeg har hjemme før jeg gidder å dra å handle inn. Jeg handler en dag i uka. Og når jeg først handler inn, så kjøper jeg mat for så lenge som mulig. 


  • Til mer penger jeg har, jo mer gnien blir jeg. Hater å sløse penger, og tenker alltid over hva jeg bruker penger på og om det er nødvendig alt jeg kjøper.


  • Jeg har kjørt for fort mange ganger. Nok til at jeg har blitt stoppet og fått bot 4 ganger. 


  • Jeg er egentlig mørk blond.


 





  • Som liten jente ble jeg kalt  for Tiniuz, og gjør det forresten enda.


  • Jeg elsker å se på disney eller animasjons filmer når jeg er sliten eller syk. For det første er det mange koselige animasjonsfilmer og for det andre slipper jeg å konsentrere meg eller følge så mye med. 




  • Jeg hater å gå uten neglelakk. Føler meg faktisk naken uten og går derfor aldri uten.


  • Når jeg gikk på barneskolen, var jeg oppgjennom alle de 7 årene kjæreste med alle gutta i klassen utenom en. Jeg var klassens store rundbrenner. 


  • Jeg elsker å se på luksusfellen. Ikke bare fordi det er spennende og se på folk som har skakk kjørt økonomien sin totalt, men fordi jeg føler meg så sykt mye bedre og flinkere selv. Ego


  • Når jeg var med på Paradise Hotel, var jeg en periode så lei av Kevin at, når han sto å dusjet kastet jeg en sko inn i dusjen på han. Dette ble aldri vist på tv. 

 



1

Barbie søndag

Bare en liten kjapp oppdatering fra meg før jeg reiser til tante for og bake med familien og deretter i bursdag til Christine. Elsker søndager som skjer litt annet en bare tv og sofaen. Føler jeg surrer bort alt for mange søndager på ikke noe. Så koselig at noen velger å feire bursdagen sin på en søndag, uten mas om at man skal drikke. Er utrolig lei av alkohol. Kunne faktisk nesten bare blitt avholds. Det har gitt meg så lite i det siste. Og jeg har det som regel mer morsomt uten og jeg er faktisk lenger ute og lenger våken uten alkohol. 

I går fikk jeg besøk av Karina. Vi slappet av, lagde god mat og så et par filmer. Og når jeg ser gjennom alle snappene fra andre som er på fest, så blir jeg sliten bare av å se på. Og utrolig glad jeg slipper. Så jeg har vel blitt litt kjedelig i følge andre. Men da får jeg bare være det. Syns det er alt for mange som sier ''hæ, skal du ikke drikke?! Hvorfor ikke det?'' Akkurat som om det er unormalt og ikke drikke seg full. Syns det er dumt at det er blitt sånn. 

Men nok om det, nå må jeg reise. 








Barbie søndag! Sånn her kan jeg gå en hel søndag, hvis du ser bort ifra sminken da. Men skal jo rett i bursdag etterpå, så sånn måtte det bli i dag. Snakkes!


7

Min operasjon, slik ser mine arr ut

Det har kommet veldig mange spørsmål om bryst forstørrelsen jeg har tatt, så jeg skal prøve å svare på alt dere lurer på så godt jeg kan. Hvis du ikke er intresert i å lese absolutt all informasjonen kan du nederst lese en kort gjennomgang av min operasjon. 

Føre jeg bestemte meg for hvor jeg ville operere meg, altså hvilken klinikk jeg skulle velge, valgte jeg å researche en god del. Jeg hørte utrolig mye bra om Fornebuklinikken i Oslo.  Blant annet den kjente bloggeren TCMN, har operert seg der. 

Jeg gikk inn på nettsiden til Fornebuklinikken og lese litt igjennom blant annet hvilke implantater de bruker osv. Når jeg gjorde denne researchen, var det viktig for meg å finne ut :

- Hvilke type proteser der bruker
- Må man bytte de ut etter noen år?
- Har de bra informasjon om tiden før og etter operasjon
- Ville jeg kunne amme normalt
- Hva er risikoen for at noen kan gå galt
- Hvilke komplikasjoner kan oppstå

 Jeg bestilte en konsultasjonstime, der jeg fikk prate med kirurg angående ønsket størrelse og egentlig alle punktene over. Det kule er også at man kan få en animasjonsframstilling basert på kroppslige mål og brystvev, for å få et inntrykk av hva du kan forvente deg med brystimplantater fra Natrelle, som da Fornebuklinikken bruker. Litt lettere fortalt, står du foran en slags maskin som skanner inn kroppen din og tar et bilde på en måte. Så fører de det over på pc, og du kan plutselig se kroppen din som en slags Sims figur (for de som kjenner til dataspillet The Sims) der du ser før og etter, og dere kan prøve ut forskjellige størrelser. Skikkelig kult og ikke minst til hjelp, for å få en inntrykk av hvor stort det kommer til å bli på din kropp. For det er nemlig akkurat din kropp du ser. 



Du får også prøve forskjellige implantater i en støtte bh, som du kommer til å måtte bruke etter operasjonen. 

Fornebuklinikken bruker brystimplantat fra Natrelle (Allergan), som er det eneste håndlagede implantatene på markedet og blant de få som er godkjent av FDA (U.S. Food and Drug Administration) Disse brystprotesene har livstidsgaranti. Så sant det ikke skulle oppstå kapselering, da er det mulig man må bytte. Men i utgangspunktet skal jeg aldri trengte å operere meg igjen. Noe jeg så på som et stort pluss. Flere jeg kjenner som tidligere er operert, har fått beskjed om at de må bytte et et x antall år. Det slipper jeg, nettopp fordi jeg har disse implantatene.  Du kan lese med om akkurat dette implantater HER.


Det finnes flere metoder for brystforstørrelse og da mener jeg om den er lagt over eller under muskelen. Protese over muskelen (subglandulær) eller under muskelen (submuskulær) Begge metoder har sine fordeler og ulemper. Noe du diskuterer med din kirurg og finne ut hva som er best for akkurat DEG. På veldig slanke kvinner med lite brystvev eller underhudsfett legger man som regel protese under brystmuskelen (submuskulært). Det vil si at protesen dekkes av både kjertel- og muskelvev. Dette vil bedre gi en varig myk, og naturlig overgang i øvre del av brystet, uten synlig proteseskygge eller kant. De fleste kvinner velger å ville ha et så naturlig resultat som mulig, uten synlig proteseskygge. Andre kvinner foretrekker større, rundere fasong (high profile) og at litt skygge gjerne må vises. For at skyggen ikke skal bli for skarp vil ofte submuskulær plassering være best. Har man god nok dekning av brystvev (1 cm eller mer målt på brystets øvre del), kan brystprotesen legges under brystkjertelen (subglandulært) - det vil si over muskelen. Dette er den "snilleste" metoden, og gir litt mindre ubehag de første par dagene etter operasjonen.


Siden jeg er ganske slank og ønsket å få litt ''kløft'' , passet det best for meg å legge implantatet under muskelen. Og som du har lest kan det være mer ubehagelig etter operasjonen enn hvis man legger det over muskelen. Men akkurat her hadde jeg veldig ''flaks'' om jeg kan si det. Jeg hadde veldig lite vondt etter min operasjon.  Første døgnet og natten var den verste, men absolutt ikke ille og høyest overlevende. Det som var mest ubehagelig og ''vondt'' , var at det strammet sånn. Huden blir jo strukket en del. Man får jo med ganske sterke smertestillende, hvis det skulle bli nødvendig å ta det. Men jeg tok kun en den første natten, rett å slett for å se om jeg fikk sove lettere da, ikke fordi jeg hadde så vondt. Etter det tok jeg kunne vanlig paracet når det var nødvendig. Noe som var sjeldent i mitt tilfelle. Så jeg var heldig. 

Mange lurer på hvordan og hvor arret blir etter operasjonen. Og da kan jeg kun snakke for meg selv, og hvordan mine arr ble. Det er jo forskjellig fra person til person hvordan arrene gror osv. Tenkte derfor bare å vise dere hvordan mine er. 



Som du kan se her, så syntes ikke arret mitt. Hudsnittet er noen få cm langt, og legges vanligvis i folden under brystet. Arret vil da legge seg i brystfolden og blir minst synlig. 



Når jeg løfter brystet opp kan du se arret mitt. 

Jeg opererte meg torsdag 9. januar 2014. Da kom jeg fastende helt fra kl 24 dagen før. Jeg fikk på men en morgenkåpe og noen tøffler. Og ventet vel kun 5 minutter før jeg fikk komme inn på operasjonssalen. Det eneste som var creepy med hele denne greia var at du selv går inn å legger deg på operasjons bordet. Og du er våken mens de smører deg inn med det gule som skal fjerne bakterier osv. Det var først da jeg skjønte at det virkelig skulle skje, og jeg kjente jeg var sykt spent. Så fikk jeg narkose og sovnet fort. Og når jeg våknet, lå jeg i en oppvarmet seng, det var så godt! Jeg våknet fra en deilig deilig søvn. Da hadde jeg ikke noe vondt så klart. De sa jeg kviknet til fortere enn normalt og jeg fikk mat og drikke servert. Etter jeg hadde spist og ligget der ca et kvarter, ringte de venninna mi som skulle hente meg, og jeg fikk dra hjem. 


Operasjonen tar normalt en time. Du vil være reiseklar etter 1-2 timer. Jeg hadde time kl 13.00 og dro vel derfra ca 1 og en halv time etterpå. 


Det som er så bra med Fornebuklinikken er at de ringte meg noen dager før inngrepet og spurte om alt gikk bra, om jeg var klar og spent. Og i etterkant av operasjonen ringer de og hører hvordan det går. Utrolig trygt syns jeg. 

Dagene etter måtte jeg ligge høyt med overkroppen og på ryggen så klart. De første 2-3 ukene skal du ikke anstrenge deg eller holde på med husvask eller andre aktiviteter. Du får en støtte bh på klinikken, den skal brukes dag og natt den første måneden. De små bandasjene (kompressene) kan fjernes etter 4 - 6 dager. Det sitter papir-tape på selve såret.  Disse fjernes etter 10 - 12 dager, og skiftes deretter ukentlig, i 2 - 3 måneder (ikke oftere, gir minst mulig arr). Fire dager etter operasjonen kan du dusje for første gang- forsiktig! BH'en kan da vaskes eller skylles opp. Papirteipen lufttørkes eller tørkes med hårføner før Bh-en settes på igjen. Det er ingen sting som skal fjernes, de bruken et tråd som de på en måte syr innen ifra, som løses opp av seg selv.

Alle som har fått innsatt brystprotese, anbefales å bruke BH så ofte som mulig. Spesielt viktig er det å ha god støtte under trening. Dette bevarer brystets form, og hindrer at huden strekker seg. Men de første 6 mnd etter operasjonen må du bruke en spesiell (stygg) støtte bh. Man er så glad den dagen man kan slutte å bruke den. Ikke mye sexy, men helt klart verdt det! Jeg var veldig flink, og hadde null unntak. Fravær fra arbeidet er vanlig i en uke. Fysisk trening og hardt kroppslig arbeid bør vente en måned. Men, vi anbefaler å starte forsiktig, lytt til kroppen. 



En kort gjennomgang av min operasjon:

- Jeg opererte meg på Fornubuklinikken i Oslo
- Jeg opererte meg torsdag 09.01.2014 
- Veldig god informasjon både før og etter inngrepet
- Jeg hadde lite vondt etterpå, men det er veldig individuelt
- Brystprotesene jeg har heter Natrelle og har en livsgaranti, jeg trenger ikke å skifte de ut så lenge det ikke skulle skje noe spesielt, noe som da er veldig sjeldent. 
-  Amme som normalt hvis jeg skulle få barn
-  Dusje en uke etter operasjonen
- Jeg la protesene under muskelen
- Jeg hadde to uker fri fra jobb, vanligvis trenger man kanskje bare en. Kommer an på yrket ditt
- Jeg brukte støtte bh i et halv år før jeg begynte å bruke bh uten spieler
- Jeg la inn 335 gram i hvert bryst, og hadde ikke plass til mer. Dette er avtalt på forhånd. Jeg skulle ha enten 335, eller 345 gram. 
- Jeg betalte 32.300,- for operasjonen (det er inkludert konsultasjonstimen, som koster 500,-)
- Du får en garanti på 5 år på protesene, det vil se at du kan bytte de gratis hvis det skulle skje noe eller du vil fjerne innleggene (uansett grunn)
- Arrene er små og lite/ikke synlig under brystene.

Hvis det fortsatt er noe du/dere lurer på så spør gjerne. Håper de fleste fikk svar på det de lurer på. Og hvis ikke kan dere lese masse mer på Fornebuklinkikken. Jeg anbefaler den klinikken på det sterkeste. 

0

Et emosjonelt innlegg på vei

Ja jeg lever enda. Hater selv å lese når folk kommer med dårlig unnskyldinger for ikke å ha rukket å blogge. Så jeg gidder ikke å sitte å unnskylde meg. Hadde jeg rukket så hadde jeg blogget. Sånn er det bare. 

Kjenner faktisk at jeg har blitt litt paranoid etter det ekle besøket, av denne mannen som ville selge meg noe på døra. Og som lurte rundt huset mitt og banket på 3 ganger og ville jeg skulle slippe han inn. Jeg syns stadig jeg ser noen i vinduet, og funnet at at det bare er speilbilde av meg sjæl. Om morgen når jeg står å skraper is av bilen og hører jeg en liten lyd bak meg, skvetter jeg til og vil bare forte meg å sette meg i bilen for å låse dørene. Er jo ikke første gang noen lusker rundt mine dører. 

Veldig mange har spurt om jeg kan lage en innlegg om operasjonen min, litt om hvordan det foregikk, alt i ettertid, størrelse osv. Det skal jeg gjøre. Så det kommer i morgen. 
Jeg har også et annen stort innlegg som har vært utrolig vanskelig å skrive på vei til dere. 





Akkurat nå ser leiligheten min ut som en slagmarken. Jeg har prøv å pynte til jul da. Men ting ligger nå strødd over alt her. Gjør liksom bare litt og litt av gangen. Julepynten er på plass, men er bare få ryddet bort det som ikke er julepynt og som det ikke er plass til. Jeg er vel egentlig veldig tradisjonell når jeg pynter. Liker og syns at julen skal være rød, så jeg blander for det meste rødt, med litt grått og hvitt. Jeg er ingen interiør freak, så det er ikke så mye og bli imponert over. Jeg syns det er koselig da. Men jeg har ingen interiør katalog hjemme, og det er helt greit. Syns det er litt kjedelig med disse helt hvite hjemmene til alle årstider. 







Nå var det ikke så mye rødt dere fikk se her da, men jeg har røde gardiner på kjøkkenet , røde duker på borene, røde nisser og lys. 

hits